Da de første beboerne flyttet inn i 2021, var ideen enkel: Du skulle ha din egen leilighet, men også steder i huset hvor det er lett å møte naboene eller invitere venner. Et sted å jobbe, se film eller invitere venner. Fem år senere er erfaringene ganske tydelige.

– Det funker rett og slett veldig bra. Fellesarealene brukes hele tiden, sier eiendomsforvalter Anniken Nylander.

En ekstra stue i huset

I Nærbyen 24/7 deler alle beboerne både kinorom, spillrom, kjøkken og store oppholdsrom. Noen rom må bookes. Andre står åpne hele tiden. Det mest populære rommet er filmrommet.

– Der inviterer folk gjerne venner på filmkveld. Mange bruker fellesarealene som en utvidelse av leiligheten sin, sier hun.

Det var nettopp en del av tanken bak prosjektet. De minste leilighetene er rundt 19 kvadratmeter, men til gjengjeld har beboerne tilgang til flere rom de kan bruke når de trenger mer plass.

– Du trenger ikke ha plass til alt i din egen leilighet hvis du har det tilgjengelig i huset.

Passer på fellesarealene som sitt eget hjem

Da bygget ble planlagt, lurte mange på hvordan det ville fungere når så mange mennesker skulle bruke de samme rommene. Ville det bli konflikter, søppel eller hard slitasje? Det har vist seg å være unødvendige bekymringer.

– Folk behandler fellesarealene med respekt. Det er lite rot og nesten ingen konflikter rundt bruken, sier Anniken.

Hvis noe må ryddes opp i, ordner folk som regel opp selv.

– Det føles nok litt som hjemme, selv om man deler det.

En del av forklaringen ligger i hvem som bor her og hvordan bygget er satt sammen. De fleste er unge voksne og studenter, men aldersspennet er større enn mange tror.

– Vi har beboere fra 18 til 80 år, sier eiendomsforvalter Amanda Estenstad.

 Når nye leietakere flytter inn, ser Frost også på hvordan de passer inn i helheten.

 – Vi prøver å ha en god miks i oppgangene, så det ikke bare blir 18-19-åringer på samme sted.

– Vi prøver å unngå det man kan kalle “partyoppganger”. Når det er litt variasjon i alder og livssituasjon, påvirker det hvordan folk bruker både leilighetene og fellesarealene.

Til sammen gir det et bomiljø der folk tar hensyn, og hvor det er lett å bo tett uten at det føles trangt.

Fellesskapet fungerer annerledes enn i andre byer i Europa

Konseptet Co-living handler ofte om fellesskap mellom naboene. I praksis ser fellesskapet litt annerledes ut her i Nærbyen.

– Vi trodde kanskje naboene skulle gjøre mer sammen. At folk skulle arrangere middager eller aktiviteter, sier Anniken.

Slik har det ikke helt blitt. De fleste booker rommene selv og inviterer sine egne venner. I utviklingsarbeidet med Nærbyen så studerte vi ulike co-living-konsepter rundt om i Europa. Der så vi i større grad at co-livingbyggene utviklet små egne mikrosamfunn, med mye kontakt blant beboerene. Det har vi sett mindre av i Nærbyen.

– Mange har allerede nettverket sitt gjennom studier, jobb eller andre arenaer. Da blir ikke naboene nødvendigvis hovedarenaen sosialt.

Likevel oppstår det små former for naboskap. I interne grupper i Frost mer-appen spør folk om å låne drill, kjøpe brukte møbler eller få hjelp til å vanne planter.

– Det kan være noen som spør om noen har et egg til overs, og da får de gjerne positivt svar raskt.

Arrangementer er vanskeligere enn vi trodde

Frost har også forsøkt å arrangere aktiviteter i bygget. Det har vært alt fra vaffelsteking til små arrangementer for beboerne, men oppmøtet har variert.

– Vi trodde kanskje det skulle være enklere å samle folk. Men mange har allerede fulle kalendere, sier Anniken.

Nå prøver de en litt annen strategi: færre, men større arrangementer.

– Etter påske skal vi ha stand up her, og det var veldig populært sist vi arrangerte. Da håper vi på bra med påmeldinger.

Hva har vi lært?

Fem år med Nærbyen gir også noen tydelige erfaringer. En av dem handler om hvem co-living kanskje passer best for.

– Mange av de som bor her er studenter eller unge voksne. De har allerede sosiale nettverk gjennom studier og jobb, sier Amanda. Da blir ikke nødvendigvis naboene de viktigste menneskene i hverdagen.

Samtidig peker erfaringene mot en annen gruppe som kan ha enda større nytte av slike løsninger. For eksempel for dem som er ferdige med enebolig og familieliv. Når barna har flyttet ut og huset begynner å føles stort, kan det være fint å bo mindre – men fortsatt ha mennesker rundt seg.

– Mange tenker at de må ha en stor leilighet for å få plass til gjester. Men kanskje trenger du bare et gjesterom av og til.

I stedet for å eie mange rom selv, kan man dele noen av funksjonene. Noen prosjekter for eldre har for eksempel faste middager, turgrupper eller sosiale møteplasser i hverdagen.

– Bare det å kunne gå ned og ta en kopp kaffe med noen kan bety mye.

En erfaring Frost tar med seg videre

Den kanskje viktigste læringen etter fem år er denne: Folk er villige til å bo litt mindre hvis de får tilgang til mer. Fellesarealer gir fleksibilitet. Du kan invitere venner til filmkveld, samle mange rundt et langbord eller bare sette deg ned og jobbe et annet sted enn i leiligheten.

– Det viktigste er kanskje at muligheten er der. At du vet at det finnes et sted å gå hvis du vil være sosial eller bare trenger mer plass.

Den erfaringen tar Frost med seg videre når nye boligprosjekter planlegges. For hvordan vi bor og hva vi deler er fortsatt i utvikling.

Fakta om Nærbyen 24/7

Byggeår: 2021

Type leiligheter: 1-roms leiligheter med fransk balkong, og 2- og 3-roms med egen balkong.

Fellesareal: Lounge, kontorfelleskap, spillrom, kinorom, vaskeri, felles kjøkken, uteområde med griller, solstoler og basketballbane, treningsapparater, innendørs sykkelparkering og vaskeanlegg for sykkel.

Les mer om Nærbyen 24/7 her.