Kategori: Frostfondet

– Vi lever ikke her på jorda bare for oss selv. Vi har et ansvar også for menneskene rundt oss. 

For ham er ikke det en formulering som er laget for en nettside. Det er noe han har vokst opp med. En verdi som har fulgt familien, bedriften og måten han selv har tenkt på eierskap. 

Fra mur til eiendom 

Per begynte i familiebedriften i 1971. Virksomheten var den gangen en murmesterforretning startet av faren, men utviklet seg etter hvert til en større entreprenørvirksomhet. Per hadde tidlig bestemt seg for én ting: han skulle ikke være entreprenør resten av livet. 

– Jeg ga meg selv et løfte da jeg begynte hos faren min. Jeg skulle gjøre det i 20 år. 

Det tok litt lenger tid enn planlagt. Men etter hvert valgte han å omstille virksomheten til et eiendomsselskap, og det ble starten på Frost Eiendom slik mange kjenner det i dag. 

Et generasjonsskifte 

I 2003 spurte datteren Rigmor i om hun kunne jobbe på kontoret mens hun var gravid med barn nummer to. Per sa ja og satte henne inn som vikarierende daglig leder. Fire måneder og to uker etter at hun begynte, spurte han om hun ville fortsette etter permisjonen. Hun brukte en uke på å tenke seg om.

– Hun sa ja. Og i august 2004 startet hun. Jeg trodde jeg skulle bruke ti år på å lære henne opp.

Det tok tre måneder.

En morgen møtte hun ham i døra og sa: – Du kan gå hjem nå, pappa. Vi har ansatt en ny vaktmester, og han har fått kontoret ditt. Det er nok med en sjef her. 

Per ler når han forteller det. Han innrømmer at han fikk litt vondt i magen, men han var først og fremst stolt. Siden den dagen har han ikke hatt kontor der. 

– Hun tåler å omgi seg med folk som er flinkere enn seg. Det er det ikke alle som gjør. 

Frostfondet 

Da generasjonsskiftet var et faktum, begynte Per arbeidet med å strukturere hvordan verdiene skulle forvaltes videre. Han hadde 750 millioner kroner i egenkapital. Han kunne solgt alt. Det hadde han ikke lyst til. 

– Verdier som er skapt i et selskap, har et samfunnsoppdrag. Jeg hadde ikke tenkt å bruke så mye penger på mitt eget liv. 

Ti prosent av aksjene han eide ble startkapital for Frostfondet, supplert med et kontantinnskudd. Fondet skulle ikke være en tilfeldig gaveordning, men noe varig – med særlig fokus på de mest sårbare gruppene, og på hjelp til selvhjelp fremfor finansiering av drift. 

– Prosjekter kan gi mennesker verktøy, muligheter og retning videre. 

En del av midlene går også til lokale initiativ i nærområdene der Frost Eiendom er til stede, for å synliggjøre at samfunnsansvaret er reelt og nært. 

Språk kan forandre framtiden 

Et av de største prosjektene Frostfondet har støttet, springer ut av Pers egen nysgjerrighet. Etter at han trakk seg fra den daglige driften, begynte han å studere sosialantropologi ved NTNU. Først en bachelor, så en master. Han ville forstå hvorfor noen etniske minoriteter hadde større utfordringer i møte med moderniteten enn andre. Svaret var både enkelt og alvorlig: de manglet skriftspråk. 

I Vietnam har mange barn fra minoritetsgrupper fått undervisning på et språk de ikke har som morsmål. Forskning viser at det kan ta fem til sju år lenger å lære å lese og skrive uten morsmålsopplæring. Mange faller fra skolen lenge før de får reelle muligheter. 

Konsekvensen er stor. Mange faller fra skolen lenge før de får reelle muligheter til å delta videre i samfunnet. 

Gjennom Frostfondet har Per vært med på å finansiere arbeidet med å skriftliggjøre tre minoritetsspråk i Vietnam. Det første har nå fått nasjonal godkjenning. 

– Når alle tre språkene er ferdige, er det 20 000 barn som årlig kommer til å få nytte av morsmålsundervisning. 20 000 barn hvert eneste år. 

For barna handler det om skolegang. For familiene om muligheter. For lokalsamfunnene også om identitet. 

Samfunnsansvar i praksis 

Per bruker ikke store ord om samfunnsansvar. Han snakker heller om arv, plikt og muligheten til å gjøre noe når man faktisk kan. Den holdningen har gått videre i Frost Eiendom. Ikke som et program eller en kampanje, men som en del av kulturen. 

– Jeg ser jo hvordan firmaet presenterer seg. Det har kommet innenfra, og det er ekte ment. Det varmer hjertet mitt. 

For Per handler det ikke om å være stor. Det handler om å huske at man er en del av noe større.